2024 er krevende. Vi får til mye, har mye på gang, og nå rigger vi for vekst, sier arkitektdirektør Bart Øya Hungerhoudt.
Ny strategi er lagt. Den heter 40-40-20. Det betyr 40 prosent på næring, 40 prosent på store boligprosjekter og 20 prosent på resten.
– Vi kan selvsagt få variasjoner, men slik er utgangspunktet. Vi har gjort veldig mye innenfor næring. Der er vi blitt godt skodde. Det er et område vi er sterke på og som vi ønsker å forbli sterke på, sier Bart.
Point har også solide referanser innenfor bolig og da særlig større prosjekter og gjerne med en viss kompleksitet.
– I tillegg kommer vi til å fortsette med et bredt spekter, også hytter, tilbygg, eneboliger og interiør. Det vil forbli viktig for oss, men hovedsatsingen er innenfor næring og større boligprosjekter, sier Bart.
Innenfor næring har Point nylig fullført Tesla-bygget i Drammen. Det ble åpnet av ordfører Kjell Arne Hermansen i Drammen i april i år.
– Vi har mye innenfor næring på gang, også et større bygg i Øvre Eiker kommune. Der nærmer det seg byggestart, sier Bart.
Markedet har lenge vært urolig. Mye innenfor bygge- og anleggssektoren er satt på hold.
– Samtidig ser vi at det fortsatt er prosjekter innenfor næring. Den delen av markedet er noe mer robust og stabilt.
Større boligprosjekter er også noe Point har gjort mye av, blant annet det suksessfulle Fjelvik-prosjektet i Sandefjord.
Og Point skal ikke glemme «resten», så som barnehager og offentlige bygg som sikrings- og museumsbygget for Tungtvannskjelleren på Vemork som i februar 2024 ble nominert til Årets bygg.
– Mange kan se på store næringsbygg som en nisje. For oss er det kjerne. Der er vi gode. Vi har mange prosjekter bak oss, og vi ser at vi lykkes veldig godt. Ofte er kompleksiteten stor. Det krever forståelse for byggets funksjoner. Det kan handle om fleksibilitet og om å styrke verdiskapningen til dem som skal bruke bygget. Ett av stikkordene er logistikken i bygget for optimalisering av driften. Her kan god arkitektur kutte tidstyvene.
Point jobber alltid tett på oppdragsgiveren.
– Det handler om å få oversikt, skjønne identiteten, preget, næringen som skal bruke bygget, hvordan det samhandles og jobbes og hvordan brukeren av bygget best kan samhandle. Et bygg kan være en tidstyv. Målet er å bidra til best mulig drift for dem som skal bruke bygget.
De store boligprosjektene er fortsatt definert som kjerne. Oppdrag vinnes ofte i konkurranser med andre.
– Det er viktig å definere områdene vi skal være best. Det er supergøy å jobbe med barnehager og skoler, men innenfor store boligprosjekter og næring tenker vi at ingen andre skal være bedre enn oss uten at vi skal bli ensporet. Det handler om å nullstille. Vi er gode på variasjon og mangfold og samtidig styrke oss som spesialister.