Vernebygget for Tungtvannskjelleren har tatt imot besøkende i to år. – Man blir ydmyk over å se hvor sterkt inntrykk bygget gjør på publikum, sier museumsdirektør Anna Hereid.
Sikrings- og museumsbygget for Tungtvannskjelleren på Vemork på Rjukan åpnet dørene i juni 2022 etter to års byggetid. Bygget som hedrer sabotørene fra den mye omtalte tungtvannsaksjonen i februar 1943, ble tidligere i vinter nominert til Årets Bygg.
Signalbygg
– Det er fantastisk at bygget ble nominert, det henger høyt og det er en ære å få diplomet på veggen, men enda viktigere for oss er at bygget fungerer godt. Det verner kulturarven, beskytter og tar vare på ruinene og bidrar til formidling av historien på en engasjerende, spennende og trygg måte, sier museumsdirektør Anna Hereid i Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).
Vemork-anlegget er en viktig del av kulturarven og historien. Betydningen strekker seg langt forbi den mye omtalte tungtvannsaksjonen med sprengning av produksjonsanlegget i februar 1943.
Bygg som berører
– Det går ikke an å gå inn i bygget uten å bli berørt. Det ser vi på alle besøkende. Det er berørende i seg selv å se hva det gjør med folk, sier Hereid.
Tungtvannsaksjonen i februar 1943 er en av de mest kjente sabotasjeaksjonene under krigen. 11 sabotører satte produksjonen ut av spill. Litt mindre omtalt er aksjonen høsten 1942. Totalt ble det gjennomført fire sabotasjeaksjoner mot tungtvannsproduksjonen i krigsårene.
– Vi viser fram alle fire med fokus på operasjon Gunnerside. Og vi ser det berører besøkende fra alle kontinenter, det gjør inntrykk, sier Hereid.
I 2017 ble Tungtvannskjelleren på Vemork ble gravd ut. Den lå nær intakt under ruinene fra industrianlegget på ti etasjer som ble jevnet med jorden i 1977.
Spennende oppdrag
I 2018 startet Point på oppdraget. Verdensarven skulle vernes. Et vernebygg skulle beskytte kjelleren.
– Et spennende oppdrag. Vernebygget skulle bli levende, styrke formidlingen av historien, være funksjonelt og stå fram med egen identitet, sier Bart Burgerhoudt.
Vernebygget er et spesielt og krevende prosjekt. Mange hensyn skal tas. Verdensarv skal beskyttes og historien formidles.
– Bygget bidrar til beskyttelse og formidling på en forsvarlig, interessant og god måte med god logistikk. Mange kompromissløse valg er tatt og sluttresultatet er vi veldig godt fornøyde med. Jeg synes det hele har lykkes ekstremt bra, sier Hereid.