KRONIKK
Hvordan sikre oss mot boligkrise og kan alle få mulighet til å bo moderne og attraktivt?
Grunnlegger av Point, kontorer i Drammen og Sandefjord.
Kronikken er publisert i Sandefjords Blad.
Boligbygging er mer enn kjølt ned. Nå er det nærmest full stopp. Samtidig bygges mye utenfor Norges grenser.
Bråstoppen er et tankekors. Konsekvensen er uheldig. Vi får boligmangel. Når økonomien snur, kommer prisoppgang. Det har vi sett før. Det er spådd av flere, og det er uønsket, uheldig og ikke noe vi er tjent med.
Vi bygger leiligheter for folk med god råd. Alle som skal inn i nyere boligbygg har god økonomi, ofte er de eldre, og vi mer får delte samfunn. De med god råd samler seg i nye, moderne boligbygg med god standard. Mange med vanlige lønninger er utestengt fra leilighetsmarkedet i byer og populære bystrøk.
Arkitektene blir ofte målt på å skape enda større lønnsomhet for utbyggerne. Er det mulig å få mer lønnsomhet ut fra prosjektet gjennom smart arkitektur? Boligene skal være tiltrekkende for de rette kjøperne.
Må boligmarkedet og utviklingen fortsette som i dag eller finnes andre løsninger?
I Norge er boligbyggingen overlatt til private investorer. Det har i dagens situasjon gitt bråstopp i nybygg. I andre land fortsetter byggeaktiviteten selv om også de er preget av krig i Europa, energikrise og prisoppgang på stål og andre innsatsfaktorer hvor prisen settes i et fritt marked som ikke er begrenset av landegrenser.
I kulturbyen Wien har de lykkes med en modell som gjør at alle typer folk, i ulik alder og med ulik bakgrunn og yrker, kan bo i hele byen. Hos oss bor vi ulikt. Vi har et delt boligmarked. Rike bor i egne bydeler. I andre deler av byene – eller utenfor bykjernen – bor lønnsmottakere i handel og serviceyrker, mens studenter bor på hybler.
Den norske modellen om at alle skal eie sin egen bolig, kan være et hinder om ønsket er å utvikle byer og samfunn hvor folk fra alle lag av befolkningen kan bo sammen. I England, Tyskland, Nederland og Østerrike, for å nevne noen, ser vi ofte modeller med andre reguleringer. Der er det vanlig med 20-40-40-løsninger. Det gir utbyggeren full råderett over 20 prosent av nybygget, mens 40 prosent kan være definert til utleie og 40 prosent regulert til en miks av eie/leie.
Resultatet er et mer robust marked. Det har i de senere årenes økonomiske nedgangstider sikret fortsatt boligbygging. I tillegg gir det byer og stedsutvikling for alle – ikke bare for boligkjøpere med solide bankkonti.
I Norge handler mye om å sikre lekeplasser. Utenfor landets grenser handler mer om å sikre alle rett til å bo i hele byen, også i nybygg. Det gir mer levende byer, mer spennende byer og kanskje også tryggere byer hvor folk fra alle samfunnslag kan bo sammen – ikke hver for seg i hver sine områder.
Kanskje tiden er inne for å se på den norske modellen hvor «Alle skal eie sin egen bolig» og sette den under en kritisk lupe? Kanskje vi er tjent med å se etter nye løsninger. De bør både sikre oss mot bråstopp i nybygg og legge til rette for at alle kan få muligheten til å bo godt i nyere, moderne boliger med høy kvalitet til sosial infrastruktur og felles goder. Takhager og bygg med egne treningsrom og godt tilrettelagte fellesrom bør være oppnåelig for alle. Det kan bety nye krav til utbyggerne om mer sosial boligbygging og utforming av nye løsninger for leie-til-eie eller rendyrkede leieordninger. Det kan være ulike svar, men her trengs uansett nye briller og nye svar om vi skal sikre at det bygges nok boliger og boliger som alle har råd til å bo i.
Vi bør fortsatt bygge smart. Det er viktig med lekeplasser, grøntområder, spennende prosjekter, fin arkitektur, sikre sol og utsikt, men vi bør også bygge mer sosialt for alle. Det er mulig å utvikle nye robuste løsninger som demper stopp-effekten i nedgangstider og gir alle mulighet til å bo i nye og moderne boliger.